• Dato: 10.08.2022 – 14.08.2022
  • Sted: Longyearbyen, Norge
  • Formål: Onkelbesøk på Svalbard
  • Reisende: Toril, Harley, Ian og Trygve
  • Flyselskap: Norwegian
  • Opphold: “Reitgjerdet” bokollektiv, Vei 232-16, 9170 Longyearbyen, Svalbard, Norge

Forord: Turen til Longyearbyen er en litt usedvanlig tur sammenlignet med resten av assortementet, med tanke på at det var kun Toril som reiste for å besøke Trygve.

Med seg tok hun ungene, Harley og Ian, og nyseparert og blid la hun ut i den store verden.

Turen: Turen startet med et brak da de endelig kom frem til arktis og Trygve møte dem på flyplassen, med beskjed om at han skulle hente en mann han ikke kjente. Det var en kjenning av typen til en kollega, og på et lite sted som Longyearbyen så gjør man ofte slike tjenester og tar med seg ymse rusk og rask.

Det var på alle måter rusk, da det viste seg etter at resten av flyplassen hadde forsvunnet, at mannen var sørpefull på rødvin og såvidt klart gå selv. Med et skeptisk blikk tok Trygve han med seg og leverte han i byen, og dermed kunne turen begynne.

Toril og ungene fikk overnatte hos onkel Trygve, en bitteliten leilighet på “Reitgjerdet” hybel-kollektiv. Trygve fikk beholde soverommet mens Toril og ungene delte resten av det som var av møbler. I Longyearbyen ble tiden brukt på å gå ut å spise, ta båttur til Barentsburg for å se på russisk arkitektur, gruvesamfunn og hval, og å klatre på en øgle. I tillegg fikk både ungene og Toril seg en heftig omvisning på Svalbard museum, både foran og bak, og det endte med at de alle sammen måtte stille som fotomodeller.

For Toril og Trygve ble mesteparten av klatringen foretatt på “Sarkofagen”, det høye, smalet fjellet i enden av Longyearbyen, hvor det plutselig viste seg at både Harley og Toril led av litt mer høydeskrekk enn forventet, mens Ian derimot nærmest måtte tjores fast for å sikre overlevelse.

Highlights: Turmat på toppen av Sarkofagen. Ungene ville helst bare ha det resten av turen. Klatreøglen i sentrum av byen var antageligvis det kuleste Harley og Ian opplevde på hele Svalbard, selv om det også var spennende å gå å se etter fossiler. Og sist men ikke minst, drinker på KB. Selv når Toril og Trygve måtte late som de var et par for å unngå innpåslitne innfødte var det egentlig verdt det for en god amaretto sour.