• Dato: 22.07.2024 – 27.07.2024
  • Sted: Istanbul, Tyrkia
  • Formål: Den sagnomsuste turen til Istanbul – endelig!
  • Reisende: Toril, Trygve, Nils og Maria
  • Flyselskap:Lufthansa, Lufthansa, Lufthansa, Lufthansa, KLM!
  • Opphold: Angel’s Home Hotel – Sultan Ahmet, Amiral Tafdil Sk. No:24-26, 34122 Fatih/İstanbul, Türkiye (mye av turen ble derimot tilbrakt i Frankfurt, både på InterCity Hotel og Hotel Meriot Sheraton)

Forord: Etter et helt år med om og men, gjorde Toril og Trygve nok et tappert forsøk på å komme seg til Tyrkia og Istanbul. Denne gangen klarte de det, men selv da var det bare så vidt det gikk. Et lite øyeblikk kunne det se ut som det skulle bli en ny atentur, om ikke verre: en uke i Frankfurt.

Turen: Toril var organisator og translator, mens de andre ble med hovedsakelig som mental støtte og sosialarbeidere.

Turen startet forholdvis greit med en enkel flytur til Frankfurt. Der startet dermed problemene. Da det ble sagt over høyttaleren at personer som frivilig kunne ta et senere fly til Istanbul – i bytte mot 400 euro per person – var ikke Toril og Trygve treige med å løpe til skranken. 1600 euro ble cashet inn og det ble lovet et senere fly til Istanbul via Aten.

Det viste seg derimot at flyet som skulle til Aten ikke gikk allikevel (eller at det var fullt, de lærde strides). Dermed ble første natt i Frankfurt en realitet.

Det var for så vidt koselig med en kveld på InterCity Hotel. Maria hadde jo dratt med seg 18 øl hun hadde tenkt å ha på rommet i Istanbul, så etter en relativt ok middagsbuffet bar det ut i parken for å helle i seg øl i mengder (man fikk jo ikke de med seg på flyet dagen etterpå). Deretter ble gjengen sittende på JU52, hotellets pub og pizzeria og de oppdaget til sin store fornøyelse Midori: honningmelon sprit. Kvelden var reddet.

Dagen etterpå kom de seg endelig til Tyrkia og etter en lang og varm tur med en sutrete taxisjåfør som nærmest kastet dem ut av bilen var de endelig i Ate—nei, Istanbul!

Istanbul kunne by på så mangt. Gammalt ræl i form av (hovedsakelig) moskeer som f.eks. Sultan-Ahmed moskeen (den blå) og Hagia Sophia (den brune), men også basilica cisternen, Hagia Sophia-museet, arkeologisk museum, Topkapi palasset og Galata-broen gjorde inntrykk. Istanbul kan jo også skryte av å ha et helt annet kontinent innenfor relativ kort rekkevidde, men selv om det var kult å ta en liten båttur til Asia var det ikke spesielt imponerende å være på siden.

Kveldene ble tilbrakt på en glutenfri restaurant som for en gangs skyld hadde 20-års erfaring med tematikken.

Maria og Trygve tok en dag på den moderne siden av byen (hvor de endelig fant en butikk som solgte glutenfritt øl og de fikk prøvd seg på verdenskjent, kvalmende ostekake) og Toril og Nils gikk gatelangs og drakk og prutet på falskemerkevarer.

Turen ble avsluttet med et heidundrende kalas på en båt, på en elv. (Eller i et stred? Antageligvis et stred.)

Highlights: Selv om det var et ork å tilbringe så pass mye tid i Frankfurt var det jo egentlig verdt det når man tenkte på mengden euro de fikk i hånda og mengden midori de fikk i nebbet på InterCity Hotel.

I Istanbul var basilica cisternen og Hagia Sophia museet noen absolutte høydepunkter, men skal man ikke glemme den forrykende festlige båturen opp i barborus-stredet. Både lynnedslag, fri alkohol og dansende bartendere gjorde turen uforglemmelig. Også reddet Trygve kvelden med en liten sprint etter at han hadde fornærmet en kelner grovt med latterlig lite tips.

Litt kjedelig å måtte stoppe i Frankfurt på vei hjem også, og på toppen av det hele bli truet med å måtte være der i hele to (2!) dager, men det ordnet seg til slutt. Er de heldige får de ennå mer cash i nebbet.