Dublin – 2024

  • Dato: 28.11.2024 – 30.11.2024
  • Sted: Dublin, Ireland
  • Formål: Familieterapi v/Herman Røysland + “Airish!”
  • Reisende: Toril, Trygve, Elin og Herman
  • Flyselskap: SAS
  • Opphold: Maldron Hotel, Kevin Street

Forord: Søsknene Sikveland-Røysland-Bore-Salte fortsatte tradisjonen med familieterapitur, men endelig helt på egen hånd. Programmet for denne turen var å oppleve lokal kultur og arkitektur, drikke autentisk Irish Coffee, og å nøste opp i enda en skilsmisse.

Herman hadde for en gangs skyld tatt med seg skikkelig jakke – og fant til sin store overraskelse ut i løpet av turen at den hadde hette!


Turen: Trygve stod for det meste av planleggingen, bookingen og organiseringen – det ble Irland mest kun fordi det var veldig billige flybilletter dit. Resten fikk de tenke på etter hvert. Etter verdens lengste korte kjøretur i taxi fra flyplassen endte de opp på et veldig senralt, usentralt hotell og det bar til først stopp: lunsj i “bullshit corner” på The Landmark.

Turen gikk videre i regn, sludd, vind og orkan gjennom en park som var litt på skrå til et museum hvor Herman håpet han skulle få se på en dinosaur som egentlig var en elg, men den var dessverre i en avdeling som vi antar enten var stengt eller faktisk aldri har eksistert. De fikk derimot sett Europas lengst stokkebåt, en 15 meter lang uthult eik, masse vikingtids våpen, en modell av en av fjæringene til Gokstad-skipet og utrolig mye gull og sølv.

Etter hvert ble de så mettet av gammalt ræl at de tok seg en tur gjennom parken til Trinity College og satte kursen rett mot Temple Bar – tidens mest glorete, men koselig pub og bar. Lyden var høy, folkene var mange, men det var innesigg og 5342 servitører på jobb. Det gikk i cocktails, nikotin og terapi – og turen var i så måte endelig offisielt i gang.



På dag to var første oppdrag å finne frokost. Trygve fikk te istedet for kaffe og Herman vet tydeligvis ikke hva arme ridere er, men det smakte godt og han ved siden av oss var passe gal og undeholdene.

Deretter var det tid for en ad hoc by vandring mens vi ventet på omvisning i Guiness Storehouse. Det var grått, trist og skittent i Dublin’s gater, men det blåste heldigvis, så det føltes hjemmekoselig ut allikevel.

Guiness Storehouse var antageligvis høydepunktet på hele turen, i hvert fall for de som likte guiness. Syv etasjer med museum, omvisning, smaking, café og sky bar gjorde susen på starten av dag to på en tur som allerede var kraftig terapitisert.

Turen gikk innom Darkey’s Kelley, en pub som hadde brent en heks en gang, for en kraftig lunsj, før det ble tid for litt mer byvandring og shopping og øl. Gjengen klarte til og med ta turen innom hotellet etterpå for å legge ifra seg både det ene og det andre, før de endte opp på Dublin’s eldste pub (1200-tallet en gang?). Her ble gruppen heftig terapitisert av Trygve som ser mørkt på det hele, helt til Herman brøt opp stemning med en: “Nå må dokk halda fred!”

Størsteparten av siste kvelden ble brukt på Hard Rock café hvor de hadde antageligvis årets største måltid og møtte et tysk band som ikke visste de var et band. De prøvde seg på et nach, men Dublin spiller alt for høy musikk og Røysland-klanen begynner å bli gammel.



Highlights: Øl på Temple Bar, Guiness på Guiness Storehouse, mat på Hard Rock café og rævkrok på rommet. Herman vinner i krokfing, men Trygve vinner i armbak. Foreløpig uavgjort på beltesprett.


Create a website or blog at WordPress.com

Up ↑